En heavy avsluttning på en heftig uke

Det hele startet egentlig forrige fredag. Vi ankom hytta på Beitostølen litt over midnatt, natt til fredag, og la oss så klart til å sove relativt fort. Neste morgen sto Eivind og Stephan opp før meg og jeg var så heldig å få sove litt ekstra lenge. Jeg våknet til et vræl fra Stephan som tydeligvis hadde vondt et sted. Det viste seg at han hadde ramla ned noen trinn på trappa og deisa panna i skifergulvet. Det han var mest fortvila over selv, var at ha. Hadde skrapa tommelen som og blødde bittelitt. Alt virka tilsynelatende bra med han, selvom han fikk en voksen kul i panna ganske fort. han ble littebitt blå også, men mer skjedde ikke. Han var i super form og han storkoste seg på hytta. På kvelden kjente jeg at kulen var myk, og syns det var rart, men tenkte ikke noe over det, siden han var i toppform. Neste dag våknet han med blå øyekroker. Jeg så ikke noe voldsomt rart i dette heller, kulen var jo på vei til å bli mindre alt. Vi ble på hytta til mandag, og hadde en flott tur og en flott hjemreise.
Derimot når vi kom hjem forandret ting seg bittelitt.... Jeg satt meg i sofan med Stephan på fanget og koser med håret hans og kom på at jeg skulle kjenne på panna der han hadde hatt kul. Kulen var nå helt borte. Til min store overraskelse og forskrekkelse, var han fortsatt myk i panna! Jeg ringte legevakta, og etter litt frem og tilbake fant de ut at jeg kunne ta han med til legen min neste dag i steden for å komme på legevakta så sent, så mange dager etter fallet.
Så på tirsdag morgen bar det avsted til legen, som sendte oss vidre til røntgen av craniet hans. Etter litt venting ble det vår tur. For de som tror det er lett å få en 2,5 åring til å ligge stille for at en stor maskin skal lyse på han, så kan jeg fortelle at det er syyykt vanskelig!
Det viste seg heldigvis at det ikke var brudd eller forskyvelse på craniet da:) da var det bare å gjennomføre regelmessige småtester av han et døgn, og så gå til legen igjen på torsdag for endelig avsluttning av den saken.

På fredag var jeg tilbake på jobb etter noen dager ekstra og ufrivillig "fri". Det så ut til å bli en bra dag!
Helt til jeg kom hjem og gikk i dusjen... Da oppdaget jeg at sluket ikke tok unna vannet fra dusjen.... Typisk! Med shampo i håret og vann på her meg tok jeg en liten nærmere titt , uten å finne noe feil inne i dusje. Hvorpå jeg ropte på Eivind for å få han til å se på røret som går ned til sluket. Det lakk, og det var helt løst fra festet sitt! Resultatet er at vi må ha rørlegger til å stake opp sluket og skifte feste.... Jippi! Jeg diska ferdig og tørket iherdig opp alt vannet som rant over dusjkanten.

Lørdag formiddag pakket vi bilen for ny hyttetur. Riktignok bare til Skien denne gangen. Vi bommet med litt under to minutter på ferga, og måtte vente i 45 min på neste. Vi skulle lufte hunden i mens, og oppdaget til vår storevglede at han hadde spydd i buret sitt....
Vel ombord på ferga, var det tre busser med håndballjenter på 13-15 år, som hadde okupert alt av sitteplasser. Så da vandret
vi litt, før vi gikk i bilen igjen.
Denne timen på kaia gjorde at vi måtte stoppe å fore lillegull på veien, og vips var vi enda er forsinka.
Når vi endelig nådde hytta var det heldigvis klart for avslappning og kos resten av kvelden.

Vi våknet i dag opp til 22 minus og berre det er kaldt! Det ble litt varmere og vi fikk tid til litt lek ute og litt lek inne før vi dro i bursdag til kusina til Stephan , Katrine, som ble tre år. Vi var ikke så lenge, før vi satt kursen hjem.

Turen hjem gikk fint og gullet sov godt hele veien. Etter en liten halvtime hjemme oppdager vi at vi ikke har vann! Vaner har altså fryse men vi var borte.... Det ble full redningsaksjon av rør det: pappa kom med 25 liter vann i en dunk, jeg varma vann og pappa og Eivind sto å la vare kluter på røra. Plutselig ynker Stephan seg og sier: "mam-mam aua" og peker på nesa si. I hånda har han en eske smurfepastiller... Jeg spør om han har putta smurf i nesa og han sier ja. Jippi! (igjen...) mens Eivind lyste i nesa med lykt og prøvde å fiske den ut med pinsett, begynte jeg å ringe legevakta. Mens Eivind fisket, nøys Stephan hardt, og smurfen hoppa ut selv! Litt hell i alt uhellet hvertfall!

Røra tina tilslutt, og Stephan putta ikke mer i hverken nesa eller munn. Det meste virker bra nå, bortsett fra at det kan se ut som om lillegull har begynt å få øyekatar....

Lurer på om det er hytteturer, helger, kong vinter, eller fler av dem som konspirerer mot oss nå..... Det går seg nok til, men først skal vi sive noen timer før jobb:)

Ps: bilder kommer!


- Posted using BlogPress from my iPad